torsdag 24. september 2009

Tanker i natten...

Jeg har lest en masse selvhjelpsbøker og noen hjelper og andre ikke, men en ting har de til felles og som jeg burde ha lært meg til nå. Dette er jo da selvsagt det faktum at om en konstant sier til seg selv at en er feit og stygg, ja så "blir" en også det! Om en derimot forteller seg selv at en er vakker, tynn, sexy osv. så vil opplevelsen også være det! Det handler ikke om å være overlegen og selvskrytende, det handler bare om å ha et naturlig forhold til seg selv og egen kropp... Men hvorfor i all verden er det så vanskelig å sette dette ut i praksis??

Jeg vet at jeg var enda 20cm tykkere rundt midjen for 2 år siden, men likevel føles det nå som jeg er minst så stor, om ikke større... Jeg prøver hver dag å si til meg selv gjentatte ganger i løpet av dagen at jeg er flott, vakker, tynn osv. Og dette funker...helt til jeg går forbi et vindu som reflekterer meg eller et speil, da forsvinner det med en gang og jeg blir igjen like ulykkelig...

Jeg er inne i en prosess for å endre dette, men det tar tid og det er tungt, spesielt i startfasen, før resultatene begynner å komme, og det gjør også at en har lyst til å gi opp hele tiden...

Selvsagt er det ikke greit å ha gått opp igjen i vekt etter at jeg endelig hadde nådd målet jeg har kjempet om så og si hele min voksne tilværelse, men med tanke på at jeg faktisk har sluttet å røyke, så er det ikke så farlig med litt kilo. De kommer av igjen til slutt likevel, og helsen er uansett bedre!

1 kommentar:

  1. For et nydelig bilde du har tatt her! Ja, disse kiloene som vi aldri blir fornøyd med, uansett hvor mange eller hvor få de er.

    Jeg tror også det handler om å gå i de riktige klærne. Hvis du stadig vekk titter i klesskapet ditt og tror at du skal greie å komme deg inn i størrelsen X når du kanskje er M, så lurer du bare deg selv. Det sier disse selvhjelpsbøkene, ihvertfall.

    Men jeg håper jo at du finner ut av disse greiene på egenhånd, det er jo som regel det en må tilslutt. Å finne ut av ting på egenhånd, mener jeg. Nei, jeg var visst ikke til særlig trøst akkurat nå, nei....

    SvarSlett